Mer enn 80% av all e-post som sendes i dag er SPAM, men det vet du sikkert alt om fra før. Hjemme, på postkassen din kan du få, om du har vært flink, en liten etikett som kan spare deg for reklame. Det virker ganske bra, nesten. Du kan også "beskytte deg" mot: Kan jeg få snakke med den i familen over 18 år som hadde fødselsdag sist (på et tidspunkt du helst vil ta en høneblund). Denne beskyttelsen virker også, nesten.
Smutthull
Det er smuthull over alt. Det er alltid noe eller noen som klarer å trenge seg forbi alle spamfiltrene. Stort sett er det "kriminelle", som vet at så lenge de vet hva du heter eller hvilken e-post adresse du har, så får de "lov" til å forstyrre deg.
Alle forstyrrer alle
I dag fikk jeg 10 e-poster om hopping på lørdag. Fordi det finnes en "gruppe e-post" i f.eks klubben, må alle ta stilling til denne enten de vil eller ikke. Slik er det også med de fleste andre grupper også. Det er hyl og skrik og SPAM i alle retninger.
preegOO hater spam
Er man interessert -følger man med. Er man ikke - er man ikke interessert. Ser alle på og legger til gjøremål og aktiviteter på den samme kalenderen, som vi kaller overblikk - vet man hva som skjer. Glem videresending av e-post til alle. Send relevant informasjon til dem som vil og skal ha. Ikke til alle dem som ikke må ha informasjon hele tiden om ting som ikke er relevant.
Gratulerer med dagen
Har du venner, følg dem opp. Gi dem oppmerksomhet på bursdagen, ring dem eller send dem en e-post eller sms med oppmuntrende ord. Det handler om å bli sett og tatt på alvor. Det handler om å spille hverandre gode som Nils Arne Eggen sa. Det handler om å gi - gi og oppmuntre andre så det virkleig monner.
Overskriften er selvfølgelig klissete i ørene på dem som ikke gidder å ta budskapet innover seg.
I alle familier og stammer er det "sjefer", og "slaver". Rekker du opp hånden i en forening - blir du materialforvalter, trener eller anvarlig for det neste loppemarkedet. I familien rekker du ikke opp hånden. Der er du enten en forelder eller et barn. Er du en forelder er du en del cm større enn de andre og betaler for dette og hint. Og ja, du er sjef. Barna derimot, er slaver. de får ikke gjøre alt det de vil når de vil. De klager, og du stønner.
Jeg tror tiden har kommet for godt lederskap. Mennesker som leder an på alle nivåer. Mennesker som staker ut en kurs, bygger opp og heier på dem som er rundt. Og ja, legger forholdene tilrette for at stammen fungerer.
Når jeg skriver e-post til Asia, undertegner jeg, innimellom, med CEO (Chief executive offiser). Eller på bokmål: Selvhøytidelig, enerådig og stolt toppsjef. Jeg kunne også ha skrevet CEM (manager). I begge tilfellene prøver jeg å formidle at jeg er "noe". Gjerne viktig, ja, sjef og har makt.
I familien fungerer det dårlig. Mine barn sier: Ja, men pappa. Du er et stort barn. Ja, det er jeg, svarer jeg, men nå må dere gå å legge dere. Noen ganger gjør de det, andre ganger tar det litt mer tid. Min drøm er at mine barn en dag skal si: Pappa var ikke opptatt av dill og dall, men fikk frem det beste i meg! Når det er min drøm, må jeg lede an. Jeg må bli et troverdig forbilde. Er jeg der? Nei, men jeg jobber med det!
Hva mente du med at alle er ledere?
Jeg mente at både du og jeg og våre barn og våre venner og medarbeidere er ledere på alle nivåer i samfunnet. Og til det trenger vi en felles kalender. Vår kalender, Kalenderen som alle har tilgang til. Jeg, pappan, må holde det jeg lover. Skal jeg kunne det må jeg vite hva som VI holder på med. Men ting forandrer seg hele tiden! Ja, nettopp derfor.
På 90-tallet var det veldig populært å si: Vi har ikke problemer, men utfordringer. Det ble etterhvert så populært at de fleste av oss unnskyldte oss dersom vi sa feil: Beklager jeg mener utfordringer. Brukte vi ordet problemer var vi ikke konstruktive. Vi var rett og slett "negative" personer. Du kjenner deg sikkert igjen.
Det er klart vi har problemer. Skulle bare mangle, så mye som vi egentlig holder på med. Det handler bare om innstilling, og vi kan snu det slik: Dette er et problem la oss finne ut hvordan vi kan løse det.
I verden er man opptatt av Finanskriser. I familien har vi samlivskriser. Målet må være å finne ut av det hele før krisen blir til konkurs. Et godt tips kan være å sette penger på Familiekontoen. Det er faktisk verdens beste bank, rentene er gode og resultatene dynamiske. Setter jeg av f.eks en time hver dag med min sønn, får vi begge en time bedre vennskap. Snakk om avkastning.
Familien er ikke staten. Familien er din og min. Og jeg er overbevist om at du og jeg og Norge vil spare milliarder av kroner på kortere og lengre sikt dersom vi fokuserer på familien og ikke lar den skure og gå.
Får du familien din til å fungere, er det utrolig hvor mange "kriser" du vil klare å takle.
Og du, meningen med livet er livet. Og livet blir familie og familien blir liv og røre og debatter. Og, ja, pappa er en dust. Og pappa er verdens beste pappa. Og mamma er en dustekjærring og den beste mamman jeg kunne ha fått.
Jeg har bestemt meg: Jeg skal bli den beste lederen i verdens viktigste bedrift!
Og det fine med å være en slik leder er at man ikke blir kastet av styret selvom jeg går på noen smeller i ny og ned!